Pierre Bourdieu (1930-2002)
Oppgave:
Gjør rede for Pierre Bourdieus begreper om habitus, kapital og felt. Hvordan kan disse begrepene brukes til å kaste lys over sosial ulikhet og hvordan goder og livsjanser er ulikt fordelt i samfunnet?
Besvarelse:
Bourdieu var en fransk sosiolog, født i det sør-vestlige Frankrike. Han kom fra en bondeslekt, og faren var postmann. Da han var ung ble han tatt opp ved École Normale Supérieure, en eliteskole i Paris. Der studerte han filosofi. Bourdieu tjenestegjorde i Algerie, der han senere jobbet som lærer. Tiden han tilbrakte der, brukte han til å gjøre studier av en berbisk folkegruppe. Resultatet av dette ble han første bok «Sociologie de l’Algerie».
Mest kjent er han for sin teori om de tre begrepene habitus, kapital og felt. Der smak også i senere tid har blitt lagt til som et sosiologisk analyseverktøy.
Habitus
Begrepet ble først tatt i bruk av Aristoteles, og har senere blitt videreutviklet av Bourdieu. Habitus er summen av alle erfaringer man har gjort gjennom livet. Det gjelder kunnskap, oppførsel, tankegang og handlinger. Man tilpasser seg miljøet man er i, og finner sin plass. Habitus er altså noe som vokser frem i underbevisstheten. Det skjer på skolen, i familien og i nærmiljøet.
Bourdieu mener at habitus både skiller og forener. Altså integrerer og desintegrerer. Man skaper relasjoner innenfor miljøet og klassen man tilhører. Og dermed oppstår ofte avsmak for det utenforstående. Det kan for eksempel gjelde andre grupper eller klasser.
Bourdieu merket selv habitusen på kroppen. Da han var ferdig med utdannelsen på eliteskolen, rykket han opp en sosial klasse. Han tok en klassereise. Til tross for at han var et kjent navn verden over, hadde han ikke språket eller referansene som de andre i denne klassen. Det var en tillært habitus, ikke medfødt. Dette ga han en følelse av at han alltid lå på etterskudd.
På denne måten vil alltid den individuelle habitusen man er født inn i, dominere.
Eksempel på det kan være holdninger under et selskap og språket man bruker.
Kaptial
Bourdieu deler begrepet kapital opp i tre grupper: Økonomisk kapital, Kultrell kapital og Sosial kapital. I dette tilfelle kan man definere ordet kapital som personlige goder. Felles for alle de tre gruppene er at om man har goder fra før av, er det lettere å skaffe seg fler. De påvirker hverandre.
Økonomisk kaptial:
Er materiell rikdom, som penger, eiendom eller aksjer. Man kan enten komme fra en sterk økonomisk familie, og arve godene. Eller man kan ha opparbeidet seg økonomiske goder på egenhånd.
Kulturell kapital:
Uavhengig av den økonomiske kapitalen. Det er kunnskap og erfaringer man enten har arvet, eller ervervet (skaffet seg selv). Kulturell kapital kan være: Manerer, eksamenspapirer, smak når det gjelder kunst, musikk, litteratur, språk og veltalenhet. En fra høy sosial klasse, vil ofte med sin habitus, ha lettere for å skaffe seg kulturelle goder. Som for eksempel kronprins Haakon Magnus, som blant annet snakker et meget dannet norsk språk.
Sosial kapital:
Det man kaller forbindelser, nettverk, venner, relasjoner og kontakter. Man trenger forbindelser for å lykkes. Den sosiale kapitalen må pleies og er tidskrevende. Det kan for eksempel gjøre det lettere å få den jobben man ønsker.
En type kapital kan gjøres om til en annen type kapital. Økonomisk kapital kan byttes i utdannelse. Kulturell kapital, i form av kunst, kan kjøpes og selges videre. For dermed å bidra til en økonomisk vekst. Sosial kapital kan, som nevnt over, bidra til å gi deg den jobben du ønsker, og derfor også bidra til en økonomisk vekst.
Felt
Oppstår når mennesker kjemper for symbolske og materielle goder som er felles. Aktører med status bestemmer hva som er verdifullt og ikke. Det er et kriterium at det er en viss spenning mellom partene og de ulike posisjonene. Det er et nettverk av folk med felles interesser for noe spesifikt. Hver part har egne regler og retningslinjer de må forholde seg til. De snakker også gjerne sitt eget språk, og har sin egen logikk utenforstående ikke nødvendigvis finner like interessant. For at noe skal kunne kalles et felt, må visse vilkår oppfylles. I et mediefelt må det for eksempel finnes journalister, redaktører, mediebedrifter som aviser, radio og tv-stasjoner, fotografer, deskjournalister, osv.
Et eksempel på et felt kan være et fotballag. Hver spiller har sin faste posisjon. En står i mål, noen har ansvaret for å forsvare målet, mens andre har som oppgave å angripe motstanderen for å score mål. Til sammen utfyller de hverandre, og danner et lag. I dette tilfellet et felt.
Det kreves også spesifikke investeringer av nykommerne til feltet, og spesifikke innsatser i spillet.
I dette eksempelet kan det være en fotballspiller som må utmerke seg for å komme inn på et A-lag, altså et større og mer lukket felt.
Det kreves også at det eksisterer symbolske og økonomiske verdier innenfor feltet.
Dette kan man sammenligne med et fotballag i tippeligaen. Det er penger involvert, både for spillere, medier og publikum. De symbolske verdiene kan være at man heier på et lag som ligger deg nært. For eksempel hjemmelaget.
Eksempler på lukkede felt kan være for eksempel, frimurerlosjen, Norske reserveoffiserers forbund eller en rotary klubb.
Hvordan kan disse begrepene brukes til å kaste lys over sosial ulikhet og hvordan goder og livsjanser er ulikt fordelt i samfunnet?
Sosial ulikhet i dag
Økonomisk kapital , sosial kapital og felt.
Lånekassen er med på å jevne ut forskjellene i samfunnet. Målet er at du kan bli akkurat det du vil, uavhengig av sosial bakgrunn og tilhørighet (habitus). Allikevel kan veien til ønsket mål variere ut ifra de kapitalene man har, spesielt den sosiale. Eksempel på dette kan være om du kommer fra en familie bestående av mange advokater, kan det øke sjansen for at du får en god jobb innenfor samme yrke. Det Lånekassen gjør, er å gjøre deg uavhengig av din families økonomiske kapital. Du kan dermed bryte normen om å følge dine foreldres fotspor.
Boligfeltet har ulike aktører. Kjøpere, selgere, eiendomsmeglere, takstmenn og utleiere. Smak: Områder, størrelse og innredning. Habitus: Hva er du vant til? Områder, behov osv. Kapital: Økonomisk, sosial og moralsk.
Habitus kan være med på å påvirke ditt valg av bosted, både beliggenhet, størrelse og utseende. Underbevisst vil man alltid sammenligne et nytt sted med det man tidligere har hatt.
Et eksempel kan være om du kommer fra en liten bygd og senere flytter inn til storbyen, vil du automatisk sette stedene opp mot hverandre. Dette fordi det ligger i din medfødte habitus. Selv om din habitus vil bli påvirket av det nye miljøet, vil du alltid føle en tilhørighet med det gamle. Det kan være med på å avgjøre valget av nytt bosted. I Oslo, ville denne personen kanskje valgt et område nært Oslomarka. Kommer du derimot fra en by med høyt tempo og støynivå, vil du velge et sted nær eller i sentrum.
Valget av bolig vil også variere ut fra din økonomiske kapital. Hvor mye du har på konto bestemmer hvor mye du kan få i lån. Noen blir kanskje tvunget ut på leiemarkedet i flere år, mens andre kan kjøpe sin første bolig idet de flytter fra foreldrene. Den ulike økonomiske kapitalen kan dermed øke i avstand drastisk gjennom dette. Leietakeren vil bruke mye på leien, og derfor bruke lang tid på spare opp en egenkapital. Dette kan resultere i at det tar mange år før en blir gjeldfri. Den som kommer seg inn på boligmarkedet, som eier med en gang, kan raskere bli gjeldfri. Da vil man isteden kunne tjene seg opp en egen formue og øke sin kapital. Arv har også mye å si her. Har dine foreldre en leilighet, vil den en dag tilfalle deg. Om dine foreldre er leietakere, vil du ikke kunne arve noe. Man kan si det slik: Jo flere goder du har, jo lettere er det å få flere.
Sosial kapital er også relevant i boligmarkedet. Valget av bosted kan lett ende opp med å bli det stedet du kjenner flest. Det å ha en sterk sosial kapital kan også gjøre det enklere for deg å komme inn på markedet. Kjenner du en eiendomsmegler eller en utleier, kan de hjelpe deg langt på vei. Enten med å tipse om gode boliger til salgs, gi rabatter eller billig leie.
Smak er et resultat av din habitus. Det er det du er vant til å ha rundt deg. Hva du liker og ikke liker er med på å avgjøre ditt valg av bolig. Det kan variere mellom alt fra boligstrøk til planløsning. For noen vil et lite småbruk være et paradis, mens for andre kan småbruket være det sanne mareritt.
Vi kan også bruke begrepene til å analysere enkeltpersoners suksess, et godt eksempel her vil være David Beckham. Han kom fra en arbeiderklassefamilie, tok en utrolig klassereise og lever nå et jetsett-liv med sin kone, Victoria Beckham.
David Beckhams foreldre arbeidet som henholdsvis frisør og kjøkkenfornyer. Begge var Manchester Unitedsupportere og det smittet over på sønnen. Altså ble hans habitus preget av høy fotballinteresse og en gjennomsnittlig økonomisk kapital. Hans felt ble hovedsakelig fotball og fotballbanen. Veien til Old Trafford gikk først via foreldrene, da de tok ham med for å se på kamper.
Etter å ha deltatt på ulike fotballskoler og turneringer, viste han seg frem og skapte seg sosiale kontakter, som Sir Alex Ferguson senere ble en del av. Da Beckham spilte seg inn til en fast plass på laget, fikk han også fast plass på landslaget. I tillegg storspilte Man-U den tiden han var der og de vant, som første lag gjennom tiden, The Treble – ligaen, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong. Følgende ble da en stor økning i Beckhams økonomiske kapital. Dette gjorde også at David Beckham ble til en kjent person verden over, og det skaffet ham enda større sosial kapital.
Etter å ha oppnådd en slags kjendisstatus, ble han kjent med flere høyt ansette kjendiser. En av dem var Victoria Adams, kjent fra bandet Spice Girls. Deres møte førte videre til et ekteskap, og Adams ble en Beckham. Ekteskapet mellom Victoria og David Beckham førte til at de kom mye i medias søkelys, og de ble invitert til selebre selskaper. Man kan si de gjennomførte en drastisk klassereise, og flere la merke til at Davids habitus gradvis forandret seg. En tillært habitus som førte til en endring i språk, oppførsel og stil. Davids språk gikk fra å ha en folkelig slang, til å ha en polert og riktig veltalenhet. Denne stilforandringen var for dem begge så vellykket at de nå også tjener store penger på moteindustrien. David er for tiden undertøysmodell for Hennes & Mauritz på sin egen kolleksjon. Sammen er de et av verdens mektigste par, og et symbol på god habitus verden over.
Vi kan konkludere med at Bourdieus tre begreper – habitus, kapital og felt (smak kommer i tillegg) – definerer sosiale likheter og ulikheter i samfunnet. Selv om politikere jobber for å viske bort de sosiale ulikhetene i dag, gjennom for eksempel lånekassen, vil det alltid være en forskjell. Mennesker vil alltid ha en ulik habitus og kapital, som avhenger av hvem de er og hvor de kommer fra.
Skrevet av journalistik 1.A:
Mariann,
Kristiane,
Katarina,
Marthe
og Tommy,
2013
