Hovedpunkter
Etter å ha lest dette kapitlet, skal leseren kunne
• redegjøre for forholdet mellom praktisk og teoretisk kunnskap
• definere årsaks- og formålsforklaringer
• diskutere kritisk rasjonalisme og logisk positivisme som skoler i vitenskapsteori
Arbeidsoppgaver
1. Ta utgangspunkt i din egen profesjon (eller utdannelse). Hvor stor en del består av a) praktisk b) teoretisk kunnskap? Kan balansen mellom de to flyttes?
2. Hvorfor tror Aristoteles at du kan oppnå større innsikt – phronesis – dersom du kan kombinere praktisk og teoretisk kunnskap?
3. På hvilken måte kan livslang læring bidra til å utvikle phronesis?
4. Hva mener vi med komparativ kunnskap?
5. Hva innebærer det at Weber benytter formålsforklaringer for å beskrive sosiale fenomener?
6. Hva innebærer det at Durkheim benytter årsaksforklaringer for å beskrive sosiale fenomener?
7. Hva kan forskeren finne ut ved å bruke a) effektforskning b) kulturforskning som metode?
8. Er det forskjell på forskningsmetoden i samfunns- og naturvitenskapene?
9. Hvordan kan vi bruke Webers idealtype i samfunnsvitenskapen?
10. Hvorfor mener Karl Popper at Sigmund Freuds teorier ikke er vitenskap? Hva er Poppers definisjon av et vitenskapelig utsagn?
11. Hvilke forskjeller er det på logisk positivisme og kritisk rasjonalisme?
12. Hva er forskjellen på metodologisk individualisme og metodologisk kollektivisme? Hvordan prøver Giddens’ strukturasjonsteori å forene disse to begrepene?